1. Komplett Apotek

    - Raske og enkle leveranser. Klikk her for å besøke firmaet.

  2. Apotek 1

    - Kan sende direkte via posten eller til ditt nærmeste apotek. Klikk her for å besøke firmaet.

Depresjon/Deppa/Depressiv lidelse .
Les om depresjon, generell depressiv lidelse og om å være deppa her.

Om utrykkene "Deprimert" og "depresjon".

En arbeidsløs mann kan våkne motløs til en ny dag og si: "Idag kjenner jeg meg deprimert." En kvinne midt i 40-årene sukker: "Det er så tomt hjemme. Jeg har vært deprimert siden yngstemannen flyttet hjemmefra." En jente hvisker til venninnen sin på gaten: "Se på han der som er så lutrygget og sleper seg av gårde. Han ser deprimert ut." En ekspeditrise i et varehus sier: "Jorunn er blitt så kort mot kundene, og hun tar seg lengre pauser enn før. Er hun blitt deprimert mon tro?"

Order deprimert brukes som en følelse av tristhet, nedstemthet eller mangel på tiltak og interesse. En slik følelsestilstand er også det sentrale for den sykdommen som vi kaller "depresjon". Forskjellen er følelsen av tristhet, nedstemthet eller mangelen på tiltak er langvarig og intens slik at den svekker pasientens vanlige funksjon i hjemmet, sosialt, på jobb eller i utdanning. Slik "depresjon" er en psykisk lidelse som absolutt trenger behandling av tre grunner. Den som har depresjon har det vondt, han greier ikke å fungere til daglig og han har økt fare for å ta sitt liv. Derfor har vi alle et ansvar for å kjenne til tegnene på depresjon og hjelpe den som lider av depresjon til å komme under kyndig behandling.

trist lei medisin Visste du at det finnes naturlig medisin for angst & depresjon som ikke finnes i Norge men som kan bestilles fra utlandet? 5-HTP finnes i all protein, slik at det vil hjelpe hvis du øker ditt proteininntak. Klikk her for å bestille 5-HTP!
* Depresjon brukes ofte i dagligtalen om en kortvarig forbigående følelse av nedstemthet eller tristhet.

* Depresjon i helsevesenet dreier seg om en psykisk lidelse der et visst antall depresjonssymptomer har vært tilstede i minst 2 uker og har gitt funksjonssvikt i jobb/utdanning, sosialt eller i familielivet.

Symptomene på depresjon.

Hva som er det mest fremtredende ved en depresjon varierer fra person til person. Noen kjenner seg først og fremst nedstemte og ulykkelige, mens andre merker en lammelse av tiltakslysten. Noen merker særlig at den seksuelle interessen blir borte eller at de får vanskeligheter med søvnen. Likevel finner vi gjerne 10 innslag av symptomer beskrevet nedenfor hos dem som er sykelig deprimert, selv om intensiteten av symptomene kan variere.

Samlet kan vi si at depresjonssymptomene omfatter flere sider av mennesket:
* Kroppslig med nedsatt søvn , appetitt, bevegelighet og seksualitet.
* Følelsesmessig med tristhet, mindreverd, skyldfølelse og angst.
* Tankemessig med bekymring, grubling og negative oppfatninger av seg selv, verden omkring og fremtiden.
*I forhold til andre ved tilbaketrekning, avvisning, hjelpesløshet og avhengighet.

De tre første symptomene (nedstemthet, eller tristhet, tap av interesser eller gleder, nedsatt energi eller økt trettbarhet) regnes som kjernesymptomer, og minst to av dem må være tilstede for at vi skal stille diagnosen depresjonslidelse.

* Følelse av nedstemthet eller tristhet - er nesten alltid tilstede. Man ser svart på alt, føler seg ulykkelig og hodet er fullt av tunge og vonde tanker. Ofte kan vi se på folk at de har et trist utytrykk i øynene og ansiktet.

* Tap av interesser og gleder - er også sentralt. Den deprimerte minster interessen for hobbyer og dagliglivets små gleder. Favorittprogrammet på TV fanger ikke lenger, det kjære besøket av barnebarn blir et ork, man slutter å levere inn Lotto-kupongen eller å gå i syklubben. "Livslysten er borte", sier mange. Den seksuelle interessen blir ofte nedsatt eller helt borte, og evnen til å nyte livet forsvinner.

* Nedsatt energi eller økt trettbarhet - alt blir et ork og et tiltak. Dagliglivets sysler som før gikk automatisk og går fort unna krever nå mer krefter og tar lengre tid. Man må tvinge seg til å komme i gang og alt butter liksom imot. Kroppen kjennes tung og død og formen er elendig. Man blir fortere sliten og får lyst til å gi opp.

Øvrige symptomer er:
* Tap av selvtillit og selvfølelse - i forhold til hvordan slike følelser er til vanlig. Man føler at man ikke duger eller ikke strekker til, selv i forhold til oppgaver man kan ut og inn. Følelsen av at man er en aktverdig og hederlig person som folk har tillit til kan forsvinne helt.

* Selvbebreidelser og urimelig skyldfølelse - går på gale ting man har gjort eller på forhold der man mener man har forsømt seg. Ofte graver personen frem ting fra fortiden som tankene kretser om.

* Tilbakevende tanker om døden og selvmord - er vanlige ved en depresjon. Fordi man føler seg verdiløs og kjenner at man har gjort så mye galt vil det å dø være ne lettelse. "Alt ville være bedre for alle om jeg var død", er en vanlig tankegang som den deprimerte også kan si til sine nærmeste. Etterhvert kan slike tanker føre til planlegging av selvmord. Omtrent 15 blant 100 (15%) av de meget alvorlige deprimerte vil komme til å ta livet sitt. Som vi skal gjennomgå senere vet vi mye om hvem som har spesielt høy risiko for selvmord. Nesten alle som blir reddet fra selvmord er takknemlige for det etterpå.

* Nedsattevne til å tenke, konsentrere seg og bestemme seg - er ofte en merkbar forandirng både for den deprimere og for omgivelsene.Det er vanskelig i å konsentrere seg i lengre tid om gangen. Personen husker f.eks ikke det han nettopp hørte på møtet, det han leste i avisen eller såg på fjernsyn. Mange kan lese samme side av en bok uten å få med seg innholdet. Personen har gjerne vanskeligheter med å bestemme seg selv om det er bagateller. Istedet grubler han for og imot eller klarer ikke å gjennomføre den tankerekken som leder frem til en avgjørelse.

* Rastløshet og ubevegelighet - er forandringer i bevegelsene.Noen pasienter med depresjon kjenner en sterk uro og rastløshet slik at de stadig må opp og gå. Andre orker nesten ikke å røre på seg og de blir sittende forstenet time etter time.

* Søvnproblemer - er vanlige og er av flere typer. Noen har store vansker med å falle i søvn om kvelden. Andre sover lettere enn vanlig slik at de stadig våkner opp. Å våkne tidlig om morgenene med vonde tanker uten at det nytter å få sove igjen er et mønster mange kjenner seg igjen i. Andre kan sove for mye fordi de føler seg tunge og dorske; det er nesten som de har gått i hi.

* Endret appetitt - viser seg oftest ved minsket matlyst. Maten smaker ikke lenger og man må tvinge den i seg.Gradvis går man derfor ned i vekt. I blant kan matlysten øke, "trøstespising" kan lindre litt på de vonde følelslene. Noen tyller i seg derfor sjokolade eller annet godteri. Dette gjør at noen går opp i vekt under en depresjon.

* Tilleggssymptomer - En del andre symptomer er vanlige ved depresjon, særlig angstfølelse. Angsten kan arte seg som anfall med sterk angst sammen med svetting, hjertebank, hurtig puls, brystsmerter, åndenød, magesmerter og nummenhetm det vi gjerne kaller panikkangst. Andre merker angsten særlig i form av angstfull bekymring for alt som kan gå galt. Bekymring for kroppen og for sykdom ledsager ofte en depresjon. Noen av dem som har svært alvorlige depresjoner kan klage over følelsen av at noen vil dem vondt, eller de kan være intenst opptatte av fortapelse og straff, på en måte som ikke lar seg korrigere.


Kjernesymptomene ved en depresjon er:
*Nedstemthet, eller tristhet.
*Tap av interesser eller gleder.
*Nedsatt energi eller økt trettbarhet.

To av disse tre kjernesymptomene må alltid være tilstede i minst to uker for at vi skal stille diagnosen depressiv lidelse. Selvmordsfaren må alltid vurderes ved en depressiv lidelse.

Graden av depresjon måles ofte ststemetisk ved hjelp av to hjelpemiddler. Det ene er Montgomery-Åsbergs depresjonsmåleskala (MADRS) som er et intervju gjort av legen og det andre er Hospital angst- og depresjonsskala (HADS) der pasienten selv krysser av på 14 spørsmål om angst og depresjon. Både MADRS og HADS måler graden av depresjon slik at ved å ta testen om igjen kan se om lidelsen bedrer seg under behandling.

depressiv Visste du at det finnes naturlig medisin for angst & depresjon som ikke finnes i Norge men som kan bestilles fra utlandet?5-HTP finnes i all protein, slik at det vil hjelpe hvis du øker ditt proteininntak. Klikk her for å bestille 5-HTP!
Forekomst.

Depresjon forekommer i alle faser av livet. Depresjoner er mer vnalig hos barn og ungdommer enn vi trodde før. Depresjoner er også alminnelig i eldre år som en reaksjon på normal svekkelse, legemlig sykdom og ensomhet. Til enhver tid er 16-18% av befolkningen depressive. Fem prosent av befolkningen har til enhver tid en depresjon som trenger behandling. Det betyr at samtidig som du leser dette har 215 000 nordmenn en depresjon de bør ha behandling for. Sjansen for at en av dem er i din familie, omgangskrets eller på din jobb er alså stor. Risikoen for å få en behandlingstrengende depresjon i løpet av et vanlig liv er mellom 11 og 18 prosent hos menn og 20 til 33 prosent hos kvinner. Kvinner får dobbelt så ofte depresjon uten at vi har noen sikker forklaring på hvorfor. Det kan henge sammen med både biologiske forhold som hormoner og med kjønnsrollemønstre i samfunnet. Vi vet ogås at depresjon forekommer mye hyppigere hos de som har langvarige kroppslige sykdommer med smerter eller funksjonssvikt, som leddgikt, hjerneslag, Parkinsons sykdom eller kreft.

* Fem av hundre lider til enhver tid av behandlingstrengende depresjon.
* 20 - 33 kvinner blant 100 og 11-18 blant menn blant 100 får en behandlingstrengende depresjon iløpet av livet.
* Depresjon er vanlig ved langvarige og smertefulle kroppslige sykdommer.

Årsaksforhold og sykdomsutvikling.

Sårbarheten for depresjon omfatter flere forhold. Det har lenge vært kjent at alvorlige depresjoner går i familier, men dette kan skyldes både arv og miljø.Det ser ut til at en arvelig disposisjon bare er viktig for sårbarheten ved bipolar depresjon, der oppstemte eller maniske faser avløser depresjonene. Derimot kan foreldrene med depresjon skape et lite stimulerende miljø for barna og på den måten bidra til en sårbarhet. Sjansen for dette øker betydelig hvis begge foreldrene har vært deprimerte. Noen personlighetstrekk har vist seg å gi økt sårbarhet for depresjon. Slike trekk er: overdreven avhengighet, utpreget frykt for avvisning eller kritikk, stor angst for å bli sviktet eller forlatt og fryktsomhet og mangel på selvhevdelse. En psykologisk sårbarhet knyttet til slike personlighetstrekk skyldes for en stor del miljøet i barndommen med manglende tilknytning, trygghet og bekreftelse. Tap og fravær av foreldrene gjennom død , skilsmisse eller sykehusopphold kan også skape varig utrygghet. Noen utvikler ut fra slike opplevelser en livstil hvor de i stor grad prøver å forebygge slike situasjoner som kan føre til avvisning og brudd ved å være særlig oppofrende, givende eller ved aldri si nei. Når slike personer opplever tap, som f.eks brudd i forholdet til et annet menneske kan det lede til sterk fortvilelse og selvfordømmelse. Hendelsene kan åpne gamle sår og personen begynner nesten automatisk å tenke negativt om seg selv og sin situasjon.

En sosial sårbarhet for depresjon foreligger der personen har mistet eller i for liten grad har utviklet evnen til å skaffe seg nok bekreftelse av omgivelsene. Mangel på et nært fotrolig forhold, arbeidsløshet og store omsorgsoppgaver er eksempler på sosiale sårbarhetsfaktorer.

En kroppslig sårbarhet er tilstede ved langvarig kroppslig sykdom og gjerne med stadige plager og smerter.

Tapsopplevelser, enten de er virkelige eller symbolske, er ofte utløsende påkjenning for depresjon.

Utredning og behandlingsnivåer.

 

JustAnswer.com


Alle personer som virker deprimerte over noen tid bør undersøkes av sin vanlige lege. Legen bør også foreta en grundig kroppslig undersøkelse fordi det finnes kroppslige sykdommer som kan gi depresjon. Noen legemidler kan også gi depresjon (som f.eks p-piller og noen blodtrykksmidler.)

depresjon mediisn Visste du at det finnes naturlig medisin for angst & depresjon som ikke finnes i Norge men som kan bestilles fra utlandet? 5-HTP finnes i all protein, slik at det vil hjelpe hvis du øker ditt proteininntak. Klikk her for å bestille 5-HTP!
Hvis spesiealhelsetjenesten ikke får bukt ned depresjonen eller hvis depresjonen er svært alvorlig og pasienten har høy selvmordsfare kan innleggelse i psykiatrisk akuttavdeling bli nødvendig.

Behandlingsprinsipper.

Det er tre hovedprinsipper i depresjonsbehandlingen:

* Få den nåværende depresjonen til å gå over fortest mulig.
* Hindre at nye depresjoner utvikler seg, som vil si å bedre sårbarheten for depresjon som pasienten har og som er en risikofaktor med tanke på fremtiden.
* Hindre at tilbakevendende depresjoner fortsetter å komme igjen ved å gi forebyggende behandling.

Samtalebehandling.

I behandlingen av depresjoner inngår alltid samtaler med pasienten og de nærmeste. Her prøver man å snakke gjennom de påkjenningene som ledet til depresjonen og om hvordan man kan innrette livet annerledes for å ikke bli deprimert igjen. Man prøver økende men gradvis pasienten til å klare oppgaver og forpliktelser etter hvert som depresjonen bedrer seg.En bestemt type samtalebehandling, kognitiv terapi, har vist seg å ha god effekt ved milde og moderate depresjoner. Slike samtaler fokuserer på den depressives negative oppfatning av seg selv , andre og fremtiden og foregår en gang i uken over tre fire måneder.Samtalebehandling ellers ved depresjoner rettser seg dels mot de depressive symptomene og de utløsende forhold for den nåværende depresjon. Dels retter samtalene seg mot bearbeidelse ved den underliggende psykologiske sårbarhet.

Om antidepressive medisiner.

Du blir ikke avhengig av antidepressive medisiner. Medisinen tas i minst 6 måneder etter at det er kommet klar bedring og trappes langsomt ned. Ikke reduser eller slutt med medisinen uten å ha snakket med lege. Vær forsiktig med å kombinere alkohol og antidepressive medisiner. Les mer om antidepressive medisiner her.

Angstdempende medisiner (Info om medisin til behandling av angst) Klikk her for å lese om det

Antidepressiva medisiner (Info om medisin for depresjon) Klikk her for å lese om det

Antipsykotisk medisin (Info om medisin for psykose) Klikk her for å lese om det