1. Komplett Apotek

    - Raske og enkle leveranser. Klikk her for å besøke firmaet.

  2. Apotek 1

    - Kan sende direkte via posten eller til ditt nærmeste apotek. Klikk her for å besøke firmaet.

Tvangslidelser
Les om tvangslidelser her, informasjon om tvangslidelser som tvangstanker, tvangshandlinger etc.

Tvangslidelse, tvangstanker, tvangshandlinger.
I de senere år har tvangssymptomer blitt mer kjent. Det dreier seg både om tvangstanker og tvangshandlinger. Det har ført til at det er blitt lettere å fortelle om slike plager som de rammede ofte syns er pinlige og som de tror vil føre til avvisning. Takket være nye behandlingsmetoder, både av psykologiske og medikamentelle, har vi fått et optimistisk syn på den hjelpen pasienter med tvangslidelser kan få.

Med psykisk tvang forstår vi at noe tvinger seg inn i pasientens bevissthet mot hans eller hennes vilje. Dette er noe som kommer innenfra pasienten selv, og ikke noe som kommer utenfra. Den indre tvangen oppleves som så påtrengende at pasienten ikke kan få den bort uten store anstrengelser. Pasienten er klar over at tankene er meningsløse, handlingene unødvendige og grublingen fruktesløs. Likevel kan han ikke la være å holde på med dem og hvis han prøver å la være får han ofte sterk angst eller ubehag. For å unngå dette gir han etter for tvangen.

De fleste som lider av tvangslidelse har både tvangstanker og tvangshandlinger, mange har også tvangsgrubling og tvangstvil.

Tvangstanker er gjentatte og vedvarende tanker, impulser eller bilder som blir opplevet som påtrengende og meningsløse og som skaper markert angst eller ubehag. Personen prøver å overse eller undertrykke slike tanker, impulser eller bilder, eller forsøker å nøytralisere dem med andre tanker og handlinger. Personen er klar over at tvangstankene kommer fra hans eget indre, og at de er overdrevne eller urimelige. Eksempel på tvangstanker er: Tenk om jeg ikke har slått av kokeplaten, så det begynner å brenne? Tenk om jeg tar kvelertak på mannen min? Tenk om jeg plutselig sier noe grovt så andre hører det?

Tvangshandlinger er gjentatte atferd (som håndvask, rydding eller sjekking) eller psykiske handlinger (som å be telle eller gjenta ord lydløst) som personen føler seg tvunget til å utføre som følge av en tvangstanke eller etter bestemte strenge regler. Disse handlingene utføres for å redusere ubehag eller for å hindre at noe fryktelig skal skje. Dersom de ikke utføres får personen en sterk følelse av angst eller uro, og selv om personen føler at handlingene er overdrevne eller urimelige, er de vanskelige å motstå. Eksempler på tvangshandlinger er gjentatt kontroll av kokeplater, at vaskemaskinen er riktig innstilt eller dører låst, at stikkkontaktene er trukket før man går til sengs. De hyppigste tvangshandlingene har med vasking å gjøre. Den syke kan f.eks.bli stående på toalettet i lang tid for å vaske hendene.De må kontrollere om igjen og om igjen om de har låst, slått av den elektriske komfyren osv. Det kan også slå ut i overdreven rydding og orden. Under ligger frykt for at noe skal skje ,en ulykke eller noe annet vondt med dem selv eller deres kjære.Tvangshandlingen skal hjelpe til med å holde denne faren borte. Noen lider av både tvangstanker og tvangshandlinger

Tvangsgrubling er vedvarende og gjentatt tenkning over spørsmål som det ikke finnes noe klart svar på, slik som "Finnes det et liv etter dette?" , "kommer mannen min til å få kreft?" og lignende. Kan være ideer,forestillingsbilleder som nesten alltid er foruroligende for den syke. Den syke kan se for seg at han vil skade sine nærmeste og blir engstelig for at det virkelig vil skje. Eller den syke vil vuredere for og i mot så lenge at han har vanskeligheter med å ta enkle avgjørelser.Tvangsgrubling og depresjon er nære forbindelser, og diagnosen tvangsgrubling skal ikke gis om den syke har en depresjon.

Tvangstvil gjør at personen aldri får bestemt seg fordi det å sette foten ned gir angst og uro. Eksempler er: "Bør jeg kjøpe mazda eller toyota?" "Skal vi ta ferien i Norge eller i syden?" Lette grader av tvang er det mange som har. For at vi skal snakke om tvangslidelse, må tvangen ha ført til markert ubehag, ta mer enn en time om dagen, eller gi betydelig forstyrrelse av daglige rutiner, jobb, utdanning, sosiale aktiviteter eller i forholdet til andre. All tvang har til felles at personen opplever dem som pinlige og er redd for at andre vil avvise han eller tro at han er gal hvis de får vite om den. Dette gjør at personer med tvangslidelser prøver å holde tvangen skjult for andre så godt de kan. Selv for legen inrømmer de nødig hvor omfattende tvangen er eller hvor mye av dagen den tar

HVOR HYPPIG ER TVANGSLIDELSER?

Tvangslidelser rammer om lag 2% av befolkningen. Det er altså mange tusen mennesker i Norge som har tvangslidelser. Det betyr at du ikke er alene om å slite med tvangslidelser. Lidelsen er like vanlig hos kvinner som hos menn. Lidelsen kan starte allerede i barneårene, men de fleste tilfellene starter i slutten av tenårene eller i tidlig voksen alder.

HVA SKYLDES TVANGSLIDELSER?

Tvangslidelse har som de fleste psykiske lidelser både nevrologiske, psykologiske og sosiale årsaksfaktorer. Hvilke av faktorene som spiller størst rolle hos den enkelte pasient kartlegges sammen med legen. Nevrobiologik sett synes tvang knyttet til endret balanse i signalstoffer som serotonin i deler av hjernen. Ritualene for å nøytralisere tvangen omfatter mer bevisste valg der hjernebarken blir aktivert. Mange har opplevd at de til vanlig har lett tvang, men hvis de kommer i konflikter eller stress øker tvangen kraftig i intensitet og omfang. Da er det tydelig at tvangen har en psykologisk og sosial side også. Tvangslidelser kan henge sammen medlegemlig sykdom, særlig hvis tvangen starter eller øker i høyere alder. Tvang forekommer også ved andre psykiske lidelser. Det er viktig å skille tvang fra intens opptatthet slik som av mat ved spiseforstyrrelser, av sykdom ved hypokondri eller av skyld ved depresjon. Noen mennesker har en personlighet preget av at de må ha orden, kontrol redsel for å gjøre feil, har vansker med å overlate oppgaver til andre eller har vansker med å kaste utslitte eller verdiløse ting. De kan ha tvangspreget personlighetsforstyrrelse som er noe annet enn tvangslidelse, men begge deler kan i blant opptre samtidig.

JustAnswer.com


SAMSYKDOMMER

Med samsykdommer mener vi at pasienten har flere psykiske lidelser på samme tid. For pasienter med tvangslidelser er det særlig andre angstlidelser, depresjon og alkoholmisbruk som er vanlige samsykdommer. Av angstlidelsene kan vi nevne:

Agorafobi, der pasienten er redd for situasjoner der det er vanskelig eller pinlig å komme seg bort eller få hjelp hvis angstenblir for sterk. Det kan dreie seg om å gå i fulle butikker, ta T-banen eller å gå på kino.

Spesifik fobi, der pasienten er plaget av urimelig angst for høyder, ta fly, synet av blod osv.

Generalisert angstlidelse er preget av overdreven angst og bekymring for at noe galt skal hende med økonomi, helse og andre forhold i livet. Den syke har ofte frykt for at han selv eller en slektning blir syk eller utsettes for en ulykke. Dette ledsaget av tegn på anspenhet slik som trettbarhet, rastløshet, ømme muskler, irritabilitet, vansker med konsentrasjonen eller med søvnen.

Posttraumatisk stresslidelse starter med at pasienten selv har vært i livsfare eller vært vitne til at andre har vært det. Det dreier seg om voldtekt, overfall, ulykker, gissetaking og lignende hendelser. Mareritt om hendelsen er vanlig, og det kan komme panikkanfall ved at noe på TV eller i avisen minner om hendelsen.

Tvangslidelse er preget av skremmende tanker som pasienten ikke klarer å få bort. Det kan dreie seg om smitte, skade eller ulykker. Ved å gjøre bestemte handlinger mange ganger kan angsten som følger tankene dempes. Vanlige handlinger er håndvask og gjentatt sjekking. Etterhvert som tvangen trekker ut i tid og pasienten stadig møter sine bregrensninger og uten at han får effektiv hjelp, blir mange motløse og oppgitte. Det gjør at symptomer på depresjon kan komme til syne i større eller mindre grad.

BEHANDLING

Tvangslidelse kan behandles både med psykoterapi og medikamenter. Ofte kombineres de 2 metodene. Det kan ta tid før virkningen kommer, så det er viktig å være utholdende. Noen ganger blir tvangen helt borte, men som regel må vi nøyes med vesentlig bedring. Dette er gjerne nok til å gi pasienten et mye bedre liv. Allmennlegene kan gjøre utredning og gjennomføre medikamentell behandling. Det er litt forskjellig hvor mye psykoterapi de kan og ved mer alvorlige tvangslidelser vil de gjerne henvise til spesialister.

De som har tvangslidelse kommer gjerne til lege først etter mange års plager. Det skyldes dels at de syns tvangen er pinlig. slik at de regner med å bli avvist. Dels skyldes det at de ikke tror det er hjelp å få. Faktisk er det tvert imot! Forståelser for tvangsplager og kunnskapr om hvordan de skal behandles er blitt bedre blant legene. Det er viktig at du får en ordentlig utredning av hva tvangen skyldes akuratt som deg. Deretter skal du og legen samarbeide om behandlingsopplegget. Legen kan også finne ut at det er riktig å henvise deg til spesialist, enten psykiater eller psykologspesialist. Du må innstille deg på at behandlingen kan ta en tid. Det er gode utsikter til vesentlig bedring av tvangslidelser. I denne forbindelsen er det viktig at du prøver å følge opp opplegget så godt du kan selv om det gir økt angst og uro i perioder. Det er også fint om dine nærmeste blir informert om opplegget slik at de kan støtte og oppmuntre deg.

Angstdempende medisiner (Info om medisin til behandling av angst) Klikk her for å lese om det

Antidepressiva medisiner (Info om medisin for depresjon) Klikk her for å lese om det

Antipsykotisk medisin (Info om medisin for psykose) Klikk her for å lese om det